Hei!

​Kjærlighet som medisin, om å bli sett i psykiatrien er en rå, naken og følelsesladet beretning fra innsiden av psykiatrien – en oppdatert versjon av ‘Gjøkredet’. Forfatter Maja Thune (45) beskriver sin tid som pasient og senere som terapeut i de samme institusjonene. Boken er en gripende ‘page-turner’ fra virkeligheten, men også en helsepolitisk invitasjon til en mer respektfull og human psykiatri, med færre medikamenter og mer kroppsrelatert behandling – og ikke minst er den en hyllest til behandlerne ‘på gulvet’ i institusjonene som ser pasientene bakenfor medisinske diagnoser.

Ingen skildrer skyggesidene i sjelslivet vårt slik Maja Thune gjør det, med sitt blikk og sitt varme hjerte, skriver psykolog Per Espen Stoknes i en omtale av boken.

Vi løftes inn i Majas dramatiske ungdom, da hun etter et nervesammenbrudd som 17-åring blir tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus utenfor Oslo. Hun blir raskt diagnostisert som ‘schizofren’, en diagnose som etter flere år med tunge medisiner, isolasjon og beltelegging, blir avkreftet av flere leger. Hun var ikke syk likevel. ‘Du er nok bare en kunstnersjel,’ sa en av dem.

I behandlingsapparatet møter Maja enkelte gode mennesker, behandlere, leger og terapeuter som ser henne - bakenfor diagnosene. De gir henne tillit til at hun vil klare seg. I boken beskriver hun hvordan det virket å bli sett av et medmenneske - og helbredelsen som ligger i det. Behandlernes evne til å være til stede og nærværende oppleves langt viktigere enn utdanningen eller metoden som ble brukt. Det de ga henne kalte hun for ‘kjærlighet som medisin’ og bidro til at hun ble friskmeldt, tok utdannelse og begynte å jobbe som terapeut - nettopp i psykiatrien. Flere år etter at hun ble skrevet ut startet hun et prosjekt med navnet ‘Kjærlighet som medisin’ der hun jobber for en ny og human psykiatri.

Det er imidlertid fortellingene om Maja Thunes medpasienter som gjør størst inntrykk. I møtene med Laila, Ken, Vicky, Sun Phi, Cecilia, Vilma og andre – får leseren innblikk i hverdagen til de sårbare sjelene som låses inne i isolasjon og bindes fast med reimer. Forfatterens nådeløse og ærlige beskrivelser er gjennomsyret av en respekt for hver enkelt av dem og deres skjebne. Mange av dem er døde i dag. Maja Thune forteller også om det unike fellesskapet som oppstår mellom medpasienter som jakter på håpet, på leting etter mening i tomme korridorer der de ansattes nøkler utgjør den evige bakgrunnsmusikken.

I en dynamisk veksling mellom fortid og nåtid skildrer hun sitt drama: ti år som psykiatrisk pasient og senere flere års erfaring som terapeut på de samme sykehusene og

institusjonene. Med sin skildring fra ‘begge sider’ i psykisk helsevern, gir hun de «stemmeløse» en stemme.

Som pasient ble Maja Thunes møte med yoga og meditasjon et vendepunkt. Hun oppdaget at det var gode verktøy i møte med frykt, nedstemthet og andre vanskelige følelser. Pusten roet uro i kroppen, ga økt tilstedeværelse og dypere kontakt med hjertet. Den sterke effekten av kroppsterapi førte til flere India-reiser og hun utdannet seg som yogalærer etter studier i kunst- og uttrykksterapi.

I dag jobber Maja som miljøterapeut og yogalærer. Hun har opprettet en egen utdanning i ‘yogaterapi’, og er foredragsholder og forfatter. Få år tilbake startet hun prosjektet ‘Kjærlighet som medisin’, der hun i en serie teaterforestillinger, på scenen foran publikum, bringer vitnesbyrd fra tidligere psykiatriske pasienter som forteller om sine erfaringer som innlagte. Fagpersoner supplerer med foredrag om hva det betyr å bedrive ‘human’ psykiatri og utvalgte musikere akkompagnerer. Neste forestilling er i Jakob kirke i Oslo 10.september. En av dem som har bidratt til forestillingene er psykiateren Asbjørn Restan. Han sier dette i en omtale av Majas nye bok:

Er det én og bare én bok fra psykiatrien du skal lese i år, så er det denne. Den leder fram til en gjennomførbar modell for holdninger og menneskesyn som er nødvendige for en realistisk og human psykiatri. Hvis du tar boken til ditt hjerte, vil den gjøre deg til et bedre menneske - for deg selv og andre.